Drømmen om småbruk
Når drømmen om småbruk og landlivet melder seg.
Innser at blogginnlegg tidlig om morgenen ikke helt er veien jeg bør gå. Tydelig at jeg blir halvt dysletisk når jeg forsøker å skrive lange sammendrag før kl 10 om morgenen. Jeg har forsøkt ,og tror heller det får bli med mine historier når det passer...
Jeg har for vane å flytte, og det gjerne ofte. Ca annethvert år har jeg de siste årene byttet bolig. Ikke alltid har jeg solgt det gamle før jeg har kjøpt nytt. Det byr på sine utfordringer. Kan strengt tatt bare bo ett sted av gangen. Jeg er ikke så opptatt av ting, men desto mer opptatt av å trives der hvor jeg bor. I dag bor jeg i en av Tvedestrand sine eldste gater. Nydelig liten hage med tilhørende anneks. Huset er fordelt over tre etasjer , peis på kjøkkenet , som også er mitt favoritt sted i hele huset. Med små barn i huset som ser monstre rundt hvert hjørne byr det på visse utfordringer når det gjelder orden. Jeg har for lengst gitt opp den kampen og tråkker rundt i små lego menn, pinner og ' vakre' stener funnet ett eller annet sted underveis på livets lange vei, en liten tass som synes alt er diamanter. Alle disse stenene har en plass i huset. Om de er dekoroative eller ei kan jo diskuteres, men i følge tassen, bærer de med seg enorm historie og voldsom verdi. I tillegg til den lille karen, som har hele verden som sin lekeplass, bor det en hund i huset. Han er enorm! En blandings rase . Har farten og spensten til en løve. Han hopper ufortørnet 2 m rett opp i luften, en massiv maskin på 45 kilo. Han og jeg går litt tur inninmellom. Ikke jeg med han, men han med meg. Jeg henger etter som et langstrakt slips.
Jeg har fått det for meg at jeg vil plante urter. Ikke nødvendigvis dyrke, holder med å plante dem. Jeg har en romantisk forestilling om nærhet til vann, dyrket mark, drivhus jeg kan sitte å filosofere i . Lange late dager...Og det er vel kanskje akkuratt der drøm og virkelighet kommmer enda lengre fra hverandre. Det finnes ikke lange late dager på et småbruk , annet enn i mitt hodet...Men siden jeg er en handlingens dame , reiste jeg selvfølgelig for å se på et småbruk når jeg oppdaget et for salg i nærområdet. Hunden var med. Han løp som den lykkelige løvehunden han er. Store flotte arealer å utforske.Med halen høyt , var han kongen på haugen. Småbruket ligger vakkert, solfyllt plassert på en høyde. For å komme dit måtte vi opp verdens bratte bakke. Veldig tungvint for meg på vinteren, men full av idyll så jeg for meg at jeg brukte spark opp og ned. At jeg mer enn engang ville være nedlesset med matvarer , tunge som bly, hoppet jeg glatt over...I drømmer finnes ikke problemer, bare romantikk og lange, varme sommernetter. En fullt brukelig låve står på bruket. Den kan huse alle mine frittgående, lykkelige dyr.Små nusselige dyr.
Var inne på finn og søkte på geit.... kom opp noen for salg. Geiter som var tatt bilde av i mørket, med blits...Og overtroisk som jeg er, hvor bukken ofte er representativ for underverden, ble jeg rett og slett drit redd når jeg så geitene. Da kan man jo bare forestille seg følelsen når og hvis jeg hadde hatt geiter og kveldstellet hadde stått for tur..De hadde aldri fått mat. De hadde bare stått der og stirret på meg med blitz øynene sine, og jeg hadde løpt inn ned hjertet i halsen. Konklusjon..ingen dyr med hover, horn eller blitz øyne. Bortsett fra en ponni. En bitteliten ponni. Gjerne en av de som ser veldig tykke ut, men som er knøtt små. Den er så liten at hvis jeg hadde sittet på den hadde jeg stått på huk. Men jeg hører det er mye stell med hest. Jeg har aldr vært ei hestegal jente med ' hest er best' , men hest hører liksom til hvis du skal ha et bruk. Jeg saumfarte Finn for å se om det var noen eminente "kandidater" som kunne ære en del av mitt dromme småbruk, i hodet.. Var en hel del hester å finne , også en blitteliten en. Men etter å googlet " stell av hest", endte jeg opp med tanken på et par gyngehster i steden.
Det hører med til historien at alle undersøkelsene gjort ang dyr, muligheten for å kjøpe dem, og stell som er påkrevet, selvfølgelig er gjort før jeg i det hele tatt hadde sett på bruket. I min verden, er det greit med alt som er gjort...
Høns derimot fristet til slut ganske mye. Mest fordi , frittgående høns i mange farger , tuppende rundt på tunet, selvfølgelig hører hjemme i enhver gårdsdrøm . Sammen med den svarte katten som ligger dovent i solen. I tilegg fant jeg vakler.. De som legger bitte bitte små grå egg. Egg som blir sett på som gourmet, ubeskrivelig dyre egg. De eggene spiser du med anndakt og omhu. Jeg skulle ha fråtset meg i disse flotte eggene. Holder ikke med et egg til frokost, størrelsen tatt i betraktning, måtte jeg vel ha regnet 3 stykker pr person. Vaktel egg må ei helles kokes for lenge. De er ikke vanlige hønse egg som koker i sine 8 hardkokte minutter. Nei, disse skal såvidt være i nærheten av vannet. Du rekker så vidt å putte egget opp i vannet før det må ut igjen. Og har du hastverk, bør du ikke engang tenke på å skrelle dem i hui og kast. Et egg tar rimelig lang tid. Skallet er flortynt og sitter som clingfilm. Bortsett fra det, fantastiske egg. Og ser utrolig flotte ut ved servering. Vell, uansett.. Vakler.. innser at jeg måtte hatt ganske mange av dem for å kunne distrubiere egg til resten av verden. Hadde ikke hatt annet å gjøre enn å fly inn og ut hos disse vaklene, som jeg ikke vet noe særlig om heller. Byttet vaklene ut med et par kanarifugler, i hodet...
Etter å ha trålet nettet , side opp og side det, var jeg helt utslitt av mitt eget drømmende hodet. Veldig slitsomt med tanker og følelser som går opp og ned som en berg og dalbane. Den elektriske entusiasmen som plutselig byttes ut med ren og skjær geite redsel. Hvordan jeg i hodet mitt ser for meg dette småbruket en varm sommer dag. Fordi... På verandaen ved dette huset var det, o store glede, et svømmebasseng. Og dermed var jo drømmen fullendt.
Jeg avsluttet dyre søkene på finn. Lente meg tilbake i sofaen, Jeg hadde endt opp med en drøm med en katt, den kjempe store hunden løpende fritt og glad omkring, ei urte i ei potte eller to, et lykkelig barn på landet strående fornøyd med gyngehsten. Og når han hadde sovnet for kvelden, satt jeg i den nydelige sommerkvelden ( som vi ikke akkuratt er mest velsignet ) med et motemagasin og en lyserød cosmo og hørte på sirissene. Samtidig som jeg innser at det mest sannsynelig hadde blitt med at jeg satt inne og kikket ut i skogen mens det bøttet ned med regn. Det er tross alt sommer i Norge vi snakker om :)
Men drømmen er likevel god å ha. Et eget sted , hvor jeg kan, når det passer meg , drømme meg vekk fra nidtriste hverdager, kulde og slit. Og kansje en dag blir det mer enn en drøm. En dag som livet tar en ny retning. Og den dagen, da er det nok med både dyr og soldager , mer enn bare i hodet.
Innser at blogginnlegg tidlig om morgenen ikke helt er veien jeg bør gå. Tydelig at jeg blir halvt dysletisk når jeg forsøker å skrive lange sammendrag før kl 10 om morgenen. Jeg har forsøkt ,og tror heller det får bli med mine historier når det passer...
Jeg har for vane å flytte, og det gjerne ofte. Ca annethvert år har jeg de siste årene byttet bolig. Ikke alltid har jeg solgt det gamle før jeg har kjøpt nytt. Det byr på sine utfordringer. Kan strengt tatt bare bo ett sted av gangen. Jeg er ikke så opptatt av ting, men desto mer opptatt av å trives der hvor jeg bor. I dag bor jeg i en av Tvedestrand sine eldste gater. Nydelig liten hage med tilhørende anneks. Huset er fordelt over tre etasjer , peis på kjøkkenet , som også er mitt favoritt sted i hele huset. Med små barn i huset som ser monstre rundt hvert hjørne byr det på visse utfordringer når det gjelder orden. Jeg har for lengst gitt opp den kampen og tråkker rundt i små lego menn, pinner og ' vakre' stener funnet ett eller annet sted underveis på livets lange vei, en liten tass som synes alt er diamanter. Alle disse stenene har en plass i huset. Om de er dekoroative eller ei kan jo diskuteres, men i følge tassen, bærer de med seg enorm historie og voldsom verdi. I tillegg til den lille karen, som har hele verden som sin lekeplass, bor det en hund i huset. Han er enorm! En blandings rase . Har farten og spensten til en løve. Han hopper ufortørnet 2 m rett opp i luften, en massiv maskin på 45 kilo. Han og jeg går litt tur inninmellom. Ikke jeg med han, men han med meg. Jeg henger etter som et langstrakt slips.
Jeg har fått det for meg at jeg vil plante urter. Ikke nødvendigvis dyrke, holder med å plante dem. Jeg har en romantisk forestilling om nærhet til vann, dyrket mark, drivhus jeg kan sitte å filosofere i . Lange late dager...Og det er vel kanskje akkuratt der drøm og virkelighet kommmer enda lengre fra hverandre. Det finnes ikke lange late dager på et småbruk , annet enn i mitt hodet...Men siden jeg er en handlingens dame , reiste jeg selvfølgelig for å se på et småbruk når jeg oppdaget et for salg i nærområdet. Hunden var med. Han løp som den lykkelige løvehunden han er. Store flotte arealer å utforske.Med halen høyt , var han kongen på haugen. Småbruket ligger vakkert, solfyllt plassert på en høyde. For å komme dit måtte vi opp verdens bratte bakke. Veldig tungvint for meg på vinteren, men full av idyll så jeg for meg at jeg brukte spark opp og ned. At jeg mer enn engang ville være nedlesset med matvarer , tunge som bly, hoppet jeg glatt over...I drømmer finnes ikke problemer, bare romantikk og lange, varme sommernetter. En fullt brukelig låve står på bruket. Den kan huse alle mine frittgående, lykkelige dyr.Små nusselige dyr.
Var inne på finn og søkte på geit.... kom opp noen for salg. Geiter som var tatt bilde av i mørket, med blits...Og overtroisk som jeg er, hvor bukken ofte er representativ for underverden, ble jeg rett og slett drit redd når jeg så geitene. Da kan man jo bare forestille seg følelsen når og hvis jeg hadde hatt geiter og kveldstellet hadde stått for tur..De hadde aldri fått mat. De hadde bare stått der og stirret på meg med blitz øynene sine, og jeg hadde løpt inn ned hjertet i halsen. Konklusjon..ingen dyr med hover, horn eller blitz øyne. Bortsett fra en ponni. En bitteliten ponni. Gjerne en av de som ser veldig tykke ut, men som er knøtt små. Den er så liten at hvis jeg hadde sittet på den hadde jeg stått på huk. Men jeg hører det er mye stell med hest. Jeg har aldr vært ei hestegal jente med ' hest er best' , men hest hører liksom til hvis du skal ha et bruk. Jeg saumfarte Finn for å se om det var noen eminente "kandidater" som kunne ære en del av mitt dromme småbruk, i hodet.. Var en hel del hester å finne , også en blitteliten en. Men etter å googlet " stell av hest", endte jeg opp med tanken på et par gyngehster i steden.
Det hører med til historien at alle undersøkelsene gjort ang dyr, muligheten for å kjøpe dem, og stell som er påkrevet, selvfølgelig er gjort før jeg i det hele tatt hadde sett på bruket. I min verden, er det greit med alt som er gjort...
Høns derimot fristet til slut ganske mye. Mest fordi , frittgående høns i mange farger , tuppende rundt på tunet, selvfølgelig hører hjemme i enhver gårdsdrøm . Sammen med den svarte katten som ligger dovent i solen. I tilegg fant jeg vakler.. De som legger bitte bitte små grå egg. Egg som blir sett på som gourmet, ubeskrivelig dyre egg. De eggene spiser du med anndakt og omhu. Jeg skulle ha fråtset meg i disse flotte eggene. Holder ikke med et egg til frokost, størrelsen tatt i betraktning, måtte jeg vel ha regnet 3 stykker pr person. Vaktel egg må ei helles kokes for lenge. De er ikke vanlige hønse egg som koker i sine 8 hardkokte minutter. Nei, disse skal såvidt være i nærheten av vannet. Du rekker så vidt å putte egget opp i vannet før det må ut igjen. Og har du hastverk, bør du ikke engang tenke på å skrelle dem i hui og kast. Et egg tar rimelig lang tid. Skallet er flortynt og sitter som clingfilm. Bortsett fra det, fantastiske egg. Og ser utrolig flotte ut ved servering. Vell, uansett.. Vakler.. innser at jeg måtte hatt ganske mange av dem for å kunne distrubiere egg til resten av verden. Hadde ikke hatt annet å gjøre enn å fly inn og ut hos disse vaklene, som jeg ikke vet noe særlig om heller. Byttet vaklene ut med et par kanarifugler, i hodet...
Etter å ha trålet nettet , side opp og side det, var jeg helt utslitt av mitt eget drømmende hodet. Veldig slitsomt med tanker og følelser som går opp og ned som en berg og dalbane. Den elektriske entusiasmen som plutselig byttes ut med ren og skjær geite redsel. Hvordan jeg i hodet mitt ser for meg dette småbruket en varm sommer dag. Fordi... På verandaen ved dette huset var det, o store glede, et svømmebasseng. Og dermed var jo drømmen fullendt.
Jeg avsluttet dyre søkene på finn. Lente meg tilbake i sofaen, Jeg hadde endt opp med en drøm med en katt, den kjempe store hunden løpende fritt og glad omkring, ei urte i ei potte eller to, et lykkelig barn på landet strående fornøyd med gyngehsten. Og når han hadde sovnet for kvelden, satt jeg i den nydelige sommerkvelden ( som vi ikke akkuratt er mest velsignet ) med et motemagasin og en lyserød cosmo og hørte på sirissene. Samtidig som jeg innser at det mest sannsynelig hadde blitt med at jeg satt inne og kikket ut i skogen mens det bøttet ned med regn. Det er tross alt sommer i Norge vi snakker om :)
Men drømmen er likevel god å ha. Et eget sted , hvor jeg kan, når det passer meg , drømme meg vekk fra nidtriste hverdager, kulde og slit. Og kansje en dag blir det mer enn en drøm. En dag som livet tar en ny retning. Og den dagen, da er det nok med både dyr og soldager , mer enn bare i hodet.
Digger måten du skriver på ♥
SvarSlettTusen takk christina:) elsker at den blir lest :)
SvarSlett