Tusen ganger god natt

                                        
                                         
                                                          Tusen ganger God Natt

Året 2013 er vell overstått. Vi er godt igang med 2014, og i skrivende stund har værgudene velsignet oss med gode metere med snø. Gøy for barna, en lidelse for meg. Nå har vi vært heldige en god stund likevel, med tanke på mildværet vi har hatt gjennom høsten og store deler av november og desember. Vinteren blir ikke så lang :)

Året som er forbi har gitt meg mye og mangt. Jeg har fått oppleve å elske og bli elsket. Jeg  har mistet og fått tilbake. Jeg har blitt forlatt og blitt hentet inn igjen. Jeg har lært og jeg har hatt muligheten til å gi. Det har vært sterke følelser i sving, det har vært erfaringer jeg kunne vært foruten, men som jeg likevel er takknemmlig for å ha fått erfare. Det gjør noe med deg disse uendelige erfaringene. Ta vare på dem, forstå dem og lev livet videre.
Jeg går ofte gjennom vintersesongen litt tungsinnet og ubeskrivelig trøtt. Trettheten kan ødelegge en hel dag, tolmodigheten blir satt på prøve og kraftak etter kraftak må igangsettes. Som regel kommer jeg i mål, andre ganger må jeg se saken tapt. Jeg har innsett at det er en del av det å være menneske, en del av det å leve. Vi klarer ikke alt hele tiden. Vi kan ikke være alt for alle hele tiden, vi må prioritere, vi må våge å si nei og vi må våge å føle. Min aller største prioritering her i livet er selvfølgelig min vakre lille tass. Han skal ha alt han trenger, han skal aldri tvile på at han er mitt viktigste, mitt hjerte. Han har nå rukket å bli snart 7 år. Han startet skolen i høst. Og med stort tannløst smil og 7 mils sko langer han ut med store skritt til skolen, hver dag. Han er kunnskapstørst og ivrig. Han er nyskjerrig og stolt, han er en hjerteknuser, myk og sårbar. Han er det viktigste jeg har. Han kan legge sine små armer rundt meg og erklære meg sin evige kjærlighet, hvor han fnyser av å flytte hjemmenifra og søte kjærester. Akkuratt i dag er jeg den viktigste jenta i livet hans !

Det var nok mange av oss som fulgte kampen til lille Ylva som så hjerterått kjempet kampen for å overleve. Vi fulgte faren hennes Magnar som hver en dag delte sine oppdateringer med oss, om ylva`s fremskritt eller tilbakgang. Og vi gråt med dem. Der kjempet foreldrene det de maktet for datteren sin, men likevel fyllt med kjærlighet og forståelse. De viste oss takknemmlighet og kjærlighet, større enn hos noen jeg har sett. Det var nettopp de kveldene hvor jeg kunne sitte sliten og trøtt og lese om Ylvas kamp, hvor jeg blind av tårer fant veien nok engang inn til tassen og hvisket i øret hans , tusen ganger god natt. Man kan levende forestille seg hvordan det er å kjempe for livet til barnet sitt. Det er så vondt å tenke på at jeg klarer ikke å tenke tanken ut. Det jeg vet er, for de foreldrene det gjelder, så skulle de gjort absolutt alt for å lese den natta historien engang til, selv om klesvasken ventet. De skulle mer enn gjerne ha svart på hundre tusen spørsmål til evig tid, bare for å få høre stemmen deres igjen. Bare engang til. Det du ikke får gjort i dag, går ingen vei til i morgen. Trekk heller pusten og nyt øyeblikkene. Det er øyeblikkene som gjør livet ditt, det er øyeblikkene du husker.

I sommer var vi så heldige at vi fikk tilbringe store deler av sommeren på Lyngør. Vi leide et fantastisk lite hus med utsikt rett ut mot sjøen. Kveldene i solnedgangen var det absolutt vakreste. Dagen på hell, hvor det hvisket i vært vindpust om nok en dag som var kommet til ende. Nok en dag som var fyllt med glede . Tassen som barbent kunne løpe til butikken med sin egen tyvekroning og kom stolt tilbake med dagens innkjøp. Det spillte ingen rolle for ham hva han kjøpte, men han gjorde det alene, han bestemte helt selv.
Vi var oppe til sent på natten og fisket fisk med stang fra bryggen. Det sprellet og det kavet i bøtten som han slepte etter seg med tunge pust. Men ikke for alt i verden om jeg skulle bære for han, det klarte han helt selv. Så fikk vi endelig den sommeren med lange varme sommernetter, barnelatter og barbent i gresset. Krabbefiske og sjøsjerner i saling blanding.
En av nettene satt jeg ute på bryggen : Det var blikkstille vann og ikke lyd å høre. Sakte ,men sikkert driver det en båt forsiktig gjennom sundet, og musikken som ga gjenlyd mellom øyene var magisk. Vi satt der med tente lys og ullpledd og ut strømmet de vakreste toner.
https://www.youtube.com/watch?v=wZUmNuz3_xk
( Norwegian sunset fra flåklypa)

Til jul stellte skolen istand en fantastisk skoleavslutning. Barna i første til tredje trinn hadde forberedt flotte sanger, sunget med innlevelse og varme. Siden dette er mitt første og eneste barn har jeg aldri tidligere hatt gleden av å delta på juleavslutning. Hesblesende fant jeg et ledig sete helt fremst. Hadde ingen forventning til det som skulle skje, jeg var mest opptatt av å komme i tide. Jeg hev meg ned på stolen, lysene ble senket, og det hele startet. 60 nydelige barn som  stemte i med "tenn lys, et lys skal brenne" https://www.youtube.com/watch?v=qNzt9UGNNWs Jeg var så uforberdet på hvor vakkert dette kom til å bli. Etter første strofe sunget så gråt jeg så nesten ikke kunne se. Jeg smilte til gutten min gjennom tårene, og han smilte, tannløs og stolt tilbake. 

Det er noe vemodig for meg med jul og nyttår. Alt er så endelig. Et helt nytt uskrevet kapittel ligger urørt foran deg. Alt du har lagt bak deg, de du har mistet, og det du har i vente. 

For 2014 har jeg bestemt meg for å finne roen enda mer. Ha troen på at jeg er god nok, og møte hver en dag med tonnevis av takknemmelighet. Jeg skal gå oftere ut av komforsonen, og jeg skal elske som om dagen i dag er den siste.
Visst går ikke alt etter planen bestandig, men da kan man ta et uventet hopp inn i det ukjente, og kansje er det nettopp der løsningen finnes. Jeg skal ta utfordringene som de måtte komme og jeg skal si "tusen ganger god natt" hver kveld.

Et riktig godt nytt år til dere alle, og gjør det beste dere kan med 2014 !:)