Søndagsfrokosten



Søndagsfrokosten



Jeg er veldig glad i familien min, alle som en, og opptatt av øyeblikkene vi skaper. Livet er ikke det lengste vi har , og det er så viktig å leve her og nå. Derav kom ideen om boller, tallerkner , coasters og alskens porselen med tekster på . Denne gangen på engelsk. Alt høres ofte så mye bedre ut på engelsk. Det er fine ord som "Moments" , "Joy", "family" , "love" og "together is my favourite place to be." Og jeg mener virkelig alle ordene , og de ser fantastisk koselig ut på bordet. Det er jo slik vi vil at middagsbordet eller frokostbordet skal være. Fylt med "Joy" og " moments" .

Jeg har alltid sett for meg den  koselige søndagsfrokosten , med alle samlet rundt bordet i rolig og lavmelt dialog. Litt som vi ser det på film. Tente lys, latter og kjærlighet. Dette hyggelige , kosen og roen. Men , i mitt tilfelle har jeg aldri fått helt til dette med søndagsfrokosten, eller middag ved spisebordet, for den saks skyld.
Men jeg har forsøkt å få det til. Flere ganger.
Det gikk vel heller litt så som så. Vi satte oss ned , spiste . Stort blir jo ikke sagt når du har munnen full av mat. Alle er forsynt til forskjellig tid, så da venter vi til alle er ferdige med å spise. Fortsatt er det ikke så mye å si , en eller to av tre spiser fortsatt.. så plinger det i telefoner, syltetøy på gulvet, salt bøssen velter , vannet veltes av en albue og jeg klarer akkurat å redde servietten fra å ta full fyr fra telyset som skal skape stemning. Jeg blir varm av alt som skjer, alle armene som skal forsyne seg av gryter og boller på bordet.
Og den hule stillhet , som om jeg sitter på legekontoret . Kun forstyrret av tyggelyder som blir øredøvende høye av den hule stillhet. For hvis tv står på i bakgrunnen så er det hvertfall litt lyd, men så er det alltid en av oss tre som sitter vendt den veien at tv får all fokus.
Men jeg føler virkelig at jeg skal ha for forsøket , virkelig . Men hos meg ble det liksom litt sånn påtatt hyggelig. Her skal vi kose oss, ja,jaggu.
Jeg tror det er noe med den stillheten som følger med, den biter meg helt inn i sjelen. Jeg trenger at det er litt lyd , annet enn fra tennene som skal knuse hver eneste lille bit, som trigger en streng i min hjerne , sånn skikkelig. Noe annet er det  hvis jeg har  jentene på besøk, da er det armer og ben om hverandre, og da går skravla hele tiden , uansett.
Til alles glede , men sikkert til noens fortvilelse også ..

Det jeg alltid har gjort i mitt hjem , helt fra tassen var liten , det er mat foran tv èn. Og nå er det helt sikkert noen som får høylytte kramper. Men vi koser oss faktisk med det. Det er noe vi er vant til her. Jeg tenner lys, serverer maten på tallerkenene, også velger vi en film. Da ser vi på den mens vi kommenterer litt det gøye som skjer . Vi snakker om dagen som er gått, selv om filmen går i bakgrunnen. Det blir en andre servering hvis noen er mer sultne . Også sitter vi sammen enda litt til og ser mer på filmen. Dette er som vår landingsbanen etter dagen som er gått. Og dette fungerer for oss. Det er her vi har våre "moments". Jeg har ikke tall på alle tegnefilmene jeg har sett sammen med tassen opp gjennom , og han husker det fortsatt . Dette er hyggelige , gode minner for han , og for meg. For oss er det dette som blir uanstrengt . Vi sitter godt og spiser så lenge vi er sultne , vi slipper den rett opp og ned følelsen , på en stol. Anstrengt. Når dette endelig gikk opp for meg, at vi har det faktisk så hyggelig som jeg ser på tv, bare på en annen måte , så var ikke felles frokosten ved spisestuebordet lenger så viktig. For vi lager våre minner og memories i sofaen , foran tv. Med mye prat sammen, om filmen og alt annet . Så med ro i sjelen , og glede over gode dager og mye latter slipper jeg tanken om " alle andre " og " vi skulle kanskje ha " ,og gleder meg over våre dager, de passer oss , helt perfekt 💖
Så gjør det som passer for deg og dine , skap deres "memories" , og nyt dagene sammen. Enten om det er med en spesiell søndagsfrokost eller om det er middag foran tv `en . Dagen er din .

" Together is my favorite place to be "

Love M















Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Svinesti, muffins og taco !

Bilde
Det er atter en fredag og atter en helg . Den dagen i uken som hele norges land spiser TACO ! Lefser, shell og Nachos i en salig røre med ostestrimler, agurk , mais og alt annet som kan kuttes i bittesmå biter . Kjøttdeig med smak av krydderier fra alle verdens hjørner . Blandes sammen på en helt uspiselig måte, hvor all maten faller ut av lefser og munn og ned på nyskurte fredags gulv. Vi er flokkdyr som suser hjem fra jobb, med slitne barn på telefonen, mens vi hiver oss innom butikken og kaster taco ingrediensene i handlekurven . Rødmussede i fjeset sleper vi oss inn i heimen klare for dyst. Det er fredag og det skal vaskes og gnikkes i hver en krok , til nevene er røde og blodsukkeret er på bånn. Kanskje har de små yndlingene hatt med besøk hjem fra skolen og bakt muffins mens du har sørget for muligheten for nok en tacofredag. Når du endelig kommer hjem og lukten av nystekte muffins møter deg i døren mens du snubler i skolesekker, sko og gymbagger , da bare vet du hva som ...
Les mer

Drømmen om småbruk

Når drømmen om småbruk og landlivet melder seg. Innser at blogginnlegg tidlig om morgenen ikke helt er veien jeg bør gå. Tydelig at jeg blir halvt dysletisk når jeg forsøker å skrive lange sammendrag før kl 10 om morgenen. Jeg har forsøkt ,og tror heller det får bli med mine historier når det passer... Jeg har for vane å flytte, og det gjerne ofte. Ca annethvert år har jeg de siste årene byttet bolig. Ikke alltid har jeg solgt det gamle før jeg har kjøpt nytt. Det byr på sine utfordringer. Kan strengt tatt bare bo ett sted av gangen. Jeg er ikke så opptatt av ting, men desto mer opptatt av å trives der hvor jeg bor. I dag bor jeg i en av Tvedestrand sine eldste gater. Nydelig liten hage med tilhørende anneks. Huset er fordelt over tre etasjer , peis på kjøkkenet , som også er mitt favoritt sted i hele huset. Med små barn i huset som ser monstre rundt hvert hjørne byr det på visse utfordringer når det gjelder orden. Jeg har for lengst gitt opp den kampen og tråkker rundt i små lego ...
Les mer

Hvor har årene blitt av ?

Bilde
Jeg vet vi sier det ofte " jeg skjønner ikke hvor årene har blitt av ?" Men virkelig ? Seriøst ! Hvor har de blitt av ? Jeg oppdaget i dag at det er 7 år siden sist jeg skrev et innlegg her. 7 år ! Jeg har tenkt tanken mang en gang , men så har jeg glemt det igjen. Det krever litt ro rundt en når en skal skrive innlegg og i 2014 var sønnen min 6 år, og i dag er han 12 , straks 13. Det er et hav av forskjell . Nå er det eget rom med døren lukket og hodetelefoner på ørene , og vips så var vår verden borte. Det har skjedd enormt mye på disse 7 årene. Så mye at jeg så meg nødt til å fjerne noen av de gamle innleggene. Ikke fordi de var så graverende på noe vis, men tiden har gått , og det livet som var da er ikke så veldig aktuelt nå. Livet har gått videre med de endringer som var ment til å endres. Jobb situasjonen er en helt annen i dag enn den gangen. Hjelpes. Da løp jeg fra cafe til cafe og fra cafe til Resturanter både på fastland og i havgapet. Jeg kjørte frem og...
Les mer