Koppedama

Det er atter en fredag og atter en helg . Den dagen i uken som hele norges land spiser TACO ! Lefser, shell og Nachos i en salig røre med ostestrimler, agurk , mais og alt annet som kan kuttes i bittesmå biter . Kjøttdeig med smak av krydderier fra alle verdens hjørner . Blandes sammen på en helt uspiselig måte, hvor all maten faller ut av lefser og munn og ned på nyskurte fredags gulv. Vi er flokkdyr som suser hjem fra jobb, med slitne barn på telefonen, mens vi hiver oss innom butikken og kaster taco ingrediensene i handlekurven . Rødmussede i fjeset sleper vi oss inn i heimen klare for dyst. Det er fredag og det skal vaskes og gnikkes i hver en krok , til nevene er røde og blodsukkeret er på bånn. Kanskje har de små yndlingene hatt med besøk hjem fra skolen og bakt muffins mens du har sørget for muligheten for nok en tacofredag. Når du endelig kommer hjem og lukten av nystekte muffins møter deg i døren mens du snubler i skolesekker, sko og gymbagger , da bare vet du hva som ...

Søndagsfrokosten Jeg er veldig glad i familien min, alle som en, og opptatt av øyeblikkene vi skaper. Livet er ikke det lengste vi har , og det er så viktig å leve her og nå. Derav kom ideen om boller, tallerkner , coasters og alskens porselen med tekster på . Denne gangen på engelsk. Alt høres ofte så mye bedre ut på engelsk. Det er fine ord som "Moments" , "Joy", "family" , "love" og "together is my favourite place to be." Og jeg mener virkelig alle ordene , og de ser fantastisk koselig ut på bordet. Det er jo slik vi vil at middagsbordet eller frokostbordet skal være. Fylt med "Joy" og " moments" . Jeg har alltid sett for meg den  koselige søndagsfrokosten , med alle samlet rundt bordet i rolig og lavmelt dialog. Litt som vi ser det på film. Tente lys, latter og kjærlighet. Dette hyggelige , kosen og roen. Men , i mitt tilfelle har jeg aldri fått helt til dette med søndagsfrokosten, eller middag ved spi...

Jeg vet vi sier det ofte " jeg skjønner ikke hvor årene har blitt av ?" Men virkelig ? Seriøst ! Hvor har de blitt av ? Jeg oppdaget i dag at det er 7 år siden sist jeg skrev et innlegg her. 7 år ! Jeg har tenkt tanken mang en gang , men så har jeg glemt det igjen. Det krever litt ro rundt en når en skal skrive innlegg og i 2014 var sønnen min 6 år, og i dag er han 12 , straks 13. Det er et hav av forskjell . Nå er det eget rom med døren lukket og hodetelefoner på ørene , og vips så var vår verden borte. Det har skjedd enormt mye på disse 7 årene. Så mye at jeg så meg nødt til å fjerne noen av de gamle innleggene. Ikke fordi de var så graverende på noe vis, men tiden har gått , og det livet som var da er ikke så veldig aktuelt nå. Livet har gått videre med de endringer som var ment til å endres. Jobb situasjonen er en helt annen i dag enn den gangen. Hjelpes. Da løp jeg fra cafe til cafe og fra cafe til Resturanter både på fastland og i havgapet. Jeg kjørte frem og...